6.juni 2024
Åpning - velkommen til Blått kompass!
Vilt, varmt og verdifullt – ny kunnskap om havet
Vet vi nok for å ta gode, bærekraftige beslutninger om bruken av våre havområder? Og hvis ikke, hvor mangler informasjon? Kan vi bedre tilrettelegge for deling på tvers av næring, forskning og myndigheter?
Gullgruve eller fallgruve? Havbunnsmineraler
Norge er blant de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift etter havbunnsmineraler. Regjeringen lover et oppdatert kunnskapsgrunnlag og at utvinning kun skal tillates dersom kunnskap viser at det kan gjøres bærekraftig og forsvarlig. Men hvordan kan kunnskapsgrunnlaget bli godt nok?
Del 1: introduksjon
Del 2: paneldebatt
Avslutningsforedrag - de store linjene
MELD DEG PÅ HER
VELKOMMEN TIL BLÅTT KOMPASS
-
Kjell Magnus Norderhaug
Forsker
HavforskningsinstituttetKjell Magnus jobber som forsker for Havforskningsinstituttet særlig søkelys på kystøkosystemene og tareskog, og er spesielt opptatt av hvordan mennesker påvirker havets skoger. Kjell Magnus har ledet en rekke nasjonale og internasjonale forsknings- og miljøovervåkningsprosjekter. Arbeidet hans har foregått langs hele Norges kyst, med dykking som vitenskapelig metode. Han er opptatt av å kommunisere forskning fra et økosystemperspektiv til forvaltning, samfunn og i utdanningssammenheng.
Les kronikk i Aftenposten: Slik kan havet reddes.
-
Hanne Hodnesdal
Prosjektleder
KartverketHanne Hodnesdal er sivilingeniør og jobber som prosjektleder i Kartverket. Her jobber hun med kartlegging av sjøbunnen i kyst og hav. I denne tverrfaglige kartleggingsprosessen samarbeider hun med Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelser NGU gjennom Mareano-programmet i havet og Marine grunnkart i kystsonen.
-
Johannes Röhrs
Leder ved avdeling for hav og is
Meteorologisk instituttJohannes Röhrs leder avdeling for Hav og is ved Meteorologisk institutt. Röhrs har en mastergrad i meteorologi fra Universitetet i Hamburg, og tok doktorgraden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Wave-current interaction and consequences for biological modeling". Han har forsket på havdynamikk og ledet tverrfaglige forskningsprosjekter om drivbanemodellering, dataassimilasjon, prediksjoner av havstrømmer, marin forurensning, og funksjonen til marine økosystemer.
Les kronikk i Teknisk Ukeblad: Trenger vi et yr for havet?
-
Jørgen Berge
Dekan
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT Norges arktiske universitetJørgen Berge er dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, og professor i arktisk marin økologi ved UiT Norges arktiske universitet. Han har jobbet med arktisk økologi de siste 20 årene, hovedsakelig på Svalbard. Forskningen hans omfatter effekten av klimaendringer på arktiske organismer og økosystemer, sjøis og økologi for zooplankton, samt biologi om natten i polare strøk.
-
Beate Kvamstad-Lervold
Spesialrådgiver
SINTEFBeate Kvamstad-Lervold leder sekretariatet for Norsk forum for havdata, som ble lansert under Ocean Week i 2023 i forbindelse med FNs tiår for hav. Norsk forum for havdata har som mål å samle havindustrien, forskning og myndigheter for å indentifisere og redusere barrierer for deling av havdata. Beate har en mastergrad i elektronikk og telekommunikasjon, og avslutter nå en MBA i strategi-og innovasjonsledelse.
-
Rolf Skatteboe
President og administrerende direktør
KSAT - Kongsberg Satellite Services ASRolf Skatteboe er en av grunnleggerne av KSAT og har vært administrerende direktør siden selskapet ble etablert i 2002. Før han begynte i KSAT, jobbet han i Det norske romsenteret i 10 år. Han var ansvarlig for utviklingen av Svalbard Ground Station. Rolf har en mastergrad i medisinsk fysikk og biomedisinsk ingeniørvitenskap, og en mastergrad i geofysikk.
GULLGRUVE ELLER FALLGRUVE?
HAVBUNNSMINERALER
Norge er blant de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift etter havbunnsmineraler. Stortinget skal godkjenne de første utvinningsprosjektene, på samme måte som det gjøres for enkelte utvinningsprosjekter i petroleumssektoren. Regjeringen lover et oppdatert kunnskapsgrunnlag og at utvinning kun skal tillates dersom kunnskap viser at det kan gjøres bærekraftig og forsvarlig. Men hvordan kan kunnskapsgrunnlaget bli godt nok?
HAVBUNNSMINRALER DEL 1: INTRODUKSJON
-
Stig-Morten Knutsen
Sjefsgeolog
SokkeldirektoratetStig-Morten Knutsen har sitt daglige virke ved Energidepartementets kontor i Harstad. Han er styremedlem i en ekspertgruppe for ressurser hos FN (United Nations Economic Commision for Europe/Expert Group on Resource Management – UNECE/EGRM).
-
Maria Madalena das Neves
Førsteamanuensis
Norsk senter for havrett (NCLOS) ved UiT Norges arktiske universitetMaria Madalena das Neves leder to forskningsprogrammer ved NCLOS, ett innenfor det overordnede prosjektet "Utvikling av god havforvaltning i Arktis i tider med uforutsigbare og raske endringer", og ett om "Grensene og mulighetene for suverenitet som organisasjonslogikk og sentralt prinsipp som understøtter havretten og havforvaltningen" under AURORA.
Hun deltar også i referansegruppen for arbeid med International Seabed Authority opprettet av det norske utenriksdepartementet. Hennes forskningsinteresser er innen havrett, energirett, regulering av offshore energi- og utvinningsindustrier, samt klimaendringer og miljørett.
NB: Marias innlegg vil være på engelsk.
-
Katherine Mary Dunlop
Forsker
HavforskningsinstituttetKatherine Mary Dunlop har femten års forskningserfaring innenfor feltet bentiske ressurser og prosesser.
Hun var medforfatter på Havforskningsinstituttets “forslag til program for konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk sokkel”.
-
Sabina Strmic Palinkas
Professor
Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitetSabina Strmic Palinkas er professor i geokjemi og malmgeologi ved UiT Norges arktiske universitet. Hun arbeider med å etablere et internasjonalt anerkjent forskningsprogram innenfor malmgeologi og mineralressurser. Hennes forskningsinteresse omfatter submarine hydrotermale systemer, både nylige systemer langs de arktiske midthavsryggene og gamle systemer bevart langs de skandinaviske Kaledonidene, samt innenfor det fennoskandiske skjoldet.
NB: Sabinas innlegg vil være på engelsk.
-
Walter Sognnes
CEO
Loke Marine MineralsWalter Sognnes, med en mastergrad i geofysikk fra Universitetet i Bergen og over 30 års erfaring fra petroleumsindustrien, har de to siste tiårene vært gründer og medgründer i flere oljeselskaper. I 2019 var Sognnes med på å grunnlegge Loke Marine Minerals, et selskap med investorer som Technip FMC, Kongsberg Gruppen og Wilhelmsen Gruppen. I samarbeid med teknologipartnerne Technip FMC og Kongsberg Gruppen har Loke utviklet nyskapende og mer miljøvennlig teknologi for leting og produksjon. Loke er blant de største lisenseierne i Stillehavet, for å utvinne kritiske mineraler som nikkel, kobber og kobolt. Selskapet skal delta i den første lisensrunden i Norge.
-
Pål Buhl-Mortensen
Forsker
HavforskningsinstituttetPål Buhl-Mortensen forsker på bunnsamfunn. Han er del av Mareano. Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.
HAVBUNNSMINERALER DEL 2: PANELDEBATT
7.juni
Nye næringer, samme arealer – hvordan fordeler vi?
Vi skal bruke mer av havet i tiden fremover. Mer energi og mat skal komme fra havet, og nye næringer. Hvordan kan vi få plass nok til alle, og samtidig ivareta vår natur?
Torskeoppdrett – trussel eller triumf?
Det satses igjen milliardbeløp for å bygge opp torskeoppdrettsnæringen. Næringen er avhengig av tilgang til nye områder, lokaliteter og fisk for å kunne vokse, men har vi nok kunnskap til å gjøre dette bærekraftig?
Kunstig intelligens – en redningsbøye i tøffe tider?
Regjeringen annonserte i 2023 at den øremerker én milliard kroner til KI-forskning i Norge de neste fem årene. Hvordan kan havnæringene nyttiggjøre seg KI-teknologien og hvordan kunstig intelligens kan bidra i klimakampen?
Avslutning - hvilken kurs velger vi?
NYE NÆRINGER, SAMME AREALER - HVORDAN FORDELER VI?
Prognoser antyder at globalt vil vi innen 2050 benytte oss av havområder som er fem ganger større enn dagens utstrekning. Dette reiser betydelige spørsmål om bærekraft og sameksistens og krever proaktiv innsats. Vi kan ikke unngå konflikt, men hvordan skal vi håndtere langvarige konflikter? Sameksistens handler heller ikke bare om areal. Havnæringene deler også naturressurser, verdikjeder, kompetanse, arbeidskraft, teknologi, beredskap og samarbeidsfora. Hvordan kan vi styrke positiv utvikling og kompetanseoverføring for å sikre en bærekraftig utvikling av havnæringene?
INNLEDNING
-
Bente Pretlove
Programdirektør for Ocean Space
Det Norske Veritas (DNV)Bente Pretlove er programdirektør for Ocean Space i Det Norske Veritas (DNV), der hun leder DNVs forskningsinnsats knyttet til bærekraftig utvikling av havbaserte næringer. Gjennom ulike stillinger i DNV har Pretlove jobbet med klimaendringer, bærekraft og miljøledelse. Hun deltar aktivt i FNs havforskningstiår og har sittet to år i det internasjonale rådgivende styret og er medlem av den norske nasjonalkomiteen for havforskningstiåret. Hun har vært nestleder for Blue Growth i EUs teknologiplattform Waterborne.
I flere år har Bente representert DNV i sentrale næringslivsinitiativer som FNs Global Compact Ocean Stewardship Coalition og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Bente Pretlove har en mastergrad i Chemical and Bioprocess Engineering og en doktorgrad i miljøsystemanalyse fra University of Surrey (UK).
-
Bjørn Hersoug
Professor
UiT Norges arktiske universitet og NOFIMABjørn Hersoug er professor (emeritus) og Dr. philos i sosiologi med spesialisering i planlegging. Bjørn har en omfattende karriere innen planlegging og forskning, med erfaring som planlegger i Troms fylkeskommune og flere akademiske stillinger ved Norges fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet. Hersoug har gjort omfattende konsulenterfaring for Norad i ulike fiskeriprosjekter i det sørlige Afrika i over 30 år. Han har omfattende publisering innen distriktspolitikk og planlegging, fiskeri- og havbrukspolitikk, samt kystsoneplanlegging.
TRUSSEL ELLER TRIUMF?
TORSKEOPPDRETT
Torsk er en av de største ville kommersielle bunnfiskartene i verden, og ideen om oppdrett av torsk kom allerede midt på 1800-tallet. Foreløpig er det godkjent 28 lokaliteter og 14 av disse er i drift. Til sammenligning er antall lokaliteter for laks ca. 1000. Næringen er avhengig av tilgang til nye områder, lokaliteter og fisk for å kunne vokse, men har vi nok kunnskap til å gjøre dette bærekraftig?
-
Pål Arne Bjørn
Seniorforsker
Havforskningsinstituttet
Bjørn er høyskolekandidat i akvakultur og biolog. Ekspertisen hans er laksefisk og torskefisks økologi og fysiologi, og miljøvirkninger av lakseoppdrett og torskeoppdrett på ville bestander. Han har 25 års erfaring med akvakulturforskning og med miljøeffekter av akvakultur. Ved Havforskningsinstituttet har Bjørn ledet strategisk satsingsområde «lakselus» og var sentral i utviklingen av Trafikklyssystemet for å regulere veksten i oppdrettsnæringen. Han arbeider nå med å bygge opp et nytt strategisk satsingsområde ved Havforskningsinstituttet – «økosystemeffekter av oppdrett, med spesielt fokus i nord».Bjørn leder KystNord satsingen til Havforskningsinstituttet, og spør: «hvilken kunnskap er nødvendig for å sikre at oppdrettsveksten i nord er bærekraftig, og i sameksistens med fiskeri og marine ressurser». Og: «er utfordringene, mulighetene og løsningene i sør, nødvendigvis riktige også i nord?
-
Kevin Glover
Forskningssjef
HavforskningsinstituttetKevin leder forskningsgruppen Populasjonsgenetikk på HI og jobber med diverse organismer, med spiss kompetanse på resistensutvikling hos lakselus, populasjon genetisk struktur hos marin fisk, og genetisk interaksjoner mellom rømt og ville organismer. Han leder HI sitt fagfelt på rømt oppdrettslaks, etablerte og ledet det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt laks i vassdrag, og sammen med dyktig kollega har produsert de første bestands estimater for innkrysning av rømt oppdrettslaks i elvene og utviklet en forensikk tilnærming for å identifisere kilde til urapporterte rømt oppdrettsfisk. Han leder Vågehval DNA registeret og har vært ansatt som en Professor II i genetikk ved Universitettet i Bergen i perioden 2010-2013.
PANELSAMTALE
KUNSTIG INTELLIGENS - EN REDNINGSBØYE I TØFFE TIDER?
Regjeringen annonserte i 2023 at den øremerker en milliard kroner til KI-forskning i Norge de neste fem årene. Hvordan kan havnæringene nyttiggjøre seg KI-teknologien og hvordan kan kunstig intelligens kan bidra i klimakampentil å sikre bærekraftige hav?
Foredragsholdere og paneldeltakere annonseres fortløpende.
-
Signe Riemer-Sørensen
Seniorforsker og forkningsleder
SINTEFSigne Riemer-Sørensen er seniorforsker og forskningsleder for ‘Analytics and AI’ på SINTEF. Hun forsker på kunstig intelligens og maskinlæring for industriell bruk, særlig rettet mot hybrid kunstig intelligens som kombinerer fysiske modeller og datadrevne metoder. Målet er å utvikle robuste modeller, som leder til effektivisering og minimering av ressurssvinn blant annet i industri, bygg og anlegg, energisektoren, og logistikkjeder.
Les kronikk i NRK her: Hva skal vi bruke strømmen vår til?
-
TBA
-
TBA
-
TBA
HVILKEN KURS SETTER VI?
-
Jan-Gunnar Winther
Prorektor for forskning og utvikling
UiT Norges arktiske universitetJan-Gunnar Winther er prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet. Winther har hatt en særlig interesse for å frembringe forskningsbasert kunnskap i Arktis og Antarktis. Han har ledet og deltatt i forskningsekspedisjoner i både Arktis og Antarktis. Han har en rekke verv, blant annet relatert til FNs klimapanel, World Economic Forum's Friends of Ocean Action, som medlem av ekspertgruppen under høynivåpanelet for bærekraftig blå økonomi, og styremedlem i EU Missions på hav, kyst og ferskvann.
-
Anne Husebekk
Direktør
Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitetAnne Husebekk er direktør for Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet og professor i immunologi ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hennes forskning og utdanning omfatter klima, miljø og bærekraft i Arktis og globalt. Anne har en rekke verv, blant annet som visepresident i International Science Council og nestleder i styret for University of The Arctic. I perioden 2013-2021 var hun rektor ved UiT Norges arktiske universitet.