Vilt, varmt og verdifullt – ny kunnskap om havet

❶ Hva er havdata?
Havdata er observasjoner fra havet; fra vannsøylen og fra havbunnen. Det omfatter et bredt spekter av informasjon, som temperatur, oksygeninnhold, biodiversitet, havstrømmer, fiskebestander, undervannsinstallasjoner også videre. Med utviklingen av stadig mer effektive teknologier og innsamlingsmetoder, har mengden tilgjengelig havdata økt betraktelig.

Historisk sett ble havdata samlet inn ved å dra til havs og observere havet og været. Med dagens teknologi, har vi imidlertid flere avanserte verktøy for datainnsamling. Satellitter og observasjonsbøyer kan for eksempel overvåke og samle inn data om havets overflate, temperatur, havstrømmer, og havnivå..

Analyser av havdata kan bidra til at havnæringene bli mer motstandsdyktige og fremtidsrettede i møte med et mer uforutsigbart og raskt skiftende miljø. Samtidig kan data bidra til å håndtere en av menneskehetens største utfordringer: Å sørge for god helsetilstand til havene våre.

❷ Hva er de sentrale problemstillingene?

En problemstillingene er som ofte trekkes frem i media, er utfordringene med tilgang til og deling av havdata. Ettersom data lagres på forskjellige plattformer og database, som både er åpne og lukkede – og bearbeides ulikt, vil informasjonen være oppstykket og tildels utilgjengelig.  Både lagring, standardisering, datakvalitet, og deling av store datamengder er krevende.

En annen problemstilling er knyttet til mangelfulle data og kunnskap om våre havområder.  Teknologien som brukes for innsamling av data har sine begrensninger, og store deler av verdenshavene er fortsatt uutforsket. 

En tredje problemstilling er å forstå hva dataene faktisk forteller oss. Denne forståelsen krever en avansert verktøykasse og inngående kunnskap om temaet. Havdata må ofte kombineres med data fra andre kilder for å gi innsikt som kan brukes til å ta beslutninger, noe som er en krevende prosess.

❷ Hvorfor er dette relevant for Blått Kompass 2024?

Fremveksten av ny teknologi har gjort det lettere og billigere å samle og analysere store mengder havdata. Dette åpner for nye muligheter for innovasjon og effektivisering i havnæringene. Det kan for eksempel bidra til å finne gunstig plassering av ulike aktiviteter, forhindre ulykker, forbedre drivstoffeffektivitet, og bidra til å oppnå konkurransefortrinn. Havdata spiller også en nøkkelrolle i overvåkning av miljøendringer og menneskelig påvirkning av havmiljøet noe som er viktig i en tid der global oppmerksomhet rundt menneskeskapte klima- og miljøutfordringene øker.

I årets konferanse vil vi høre fra flere med ekspertise på havdata. Vi spør: Har vi for lite eller for mye data? Hvordan kan data styrke de norske hanværingene og samtidig styre oss i en mer bærekraftig retning?  Hvordan kan man tilrettelegge for deling av store datamengder? Hvordan kan ny teknologi hjelpe oss for å forstå data? Og hvilke gode eksempler har vi på datadeling i havnæringene?

❸ Hva skjer i Norge på dette området?

Datadeling er i vinden. Spesielt etter at AI gjør det mulig å kombinere store datamengder og generere ny kunnskap artifisielt. I media hevdes det at de som deler data bør premieres. For havbruksnæringen vises det til data som kan føre til bedre fiskehelse, mer tillit og større vekst. Blant energiaktører vises det til effektivisering bedre beslutninger. Flere trekker også frem utfordringene slik som eierskap til data, frihet til å begrense bruken, og ansvar for feil og ulovlig bruk av data.

Norsk Forum for havdata ble etablert i 2023. Målet er å etablere en felles forståelse for hvorfor havdata er viktig, hvordan vi kan fjerne barrierer for deling, og hvilken innsats som må til for å lykkes med å øke verdiskapning av delte havdata. Medlemmer i forumet er Digital Norway, DNV, Equinor, Havforskningsinstituttet, HUB Ocean, Hurtigruten Norge, Kartverket, Kongsberg Discovery, Kystverket – BarentsWatch, Meteorologisk institutt, NHO, Norad, Norsk polarinstitutt, NTNU, SINTEF, Sjømat Norge, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet.

❹ Hvilke spørsmål må vi stille oss selv?

• Er vi 2024 i stand til å håndtere og forstå og sammenstille så store mengder data?

• Hvor mye energi brukes for å skape innsikt? Er dette bærekraftig i det store bildet?

• Hvor mye data blir borte etter innsamling? Kortvarige forskningsprosjekter og fragmentert data.

• Hvordan kan data kvalitetssikres og harmoniseres fra flere datakilder?