TRUSSEL ELLER TRIUMF? TORSKEOPPDRETT
Torsk er en av de største ville kommersielle bunnfiskartene i verden. Ideen om oppdrett av torsk kom allerede midt på 1800-tallet. Først på slutten av 1970 tallet ble det oppnådd kontroll på prosessen med å få fram torsk fra klekking til voksen slaktbar matfisk. Motivert av en stadig mer vellykket utvikling av lakse- og ørretoppdrett, mente flere at oppdrett av torsk hadde potensialet til å bli en ny næring.
Ønsket om å utvikle torskeoppdrett som en viktig kommersiell næring, førte til at Regjeringen i 2001 bestemte å igangsette et avlsprogram for torsk. Avlsprogrammet ble etter hvert lagt til Fiskeriforskning (nå Nofima). Basert på genmateriale fra villtorsk, har forskerne i mer enn 20 år avlet fram torsk med stadig bedre egenskaper som oppdrettsfisk og som fisk for produksjon og konsum
Den første større kommersielle satsingen på oppdrett av torsk basert på kunstig klekket yngel, kom i gang tidlig på 2000-tallet. Forsøkene var ikke vellykkede. I 2014 var den første store kommersielle fasen i torskeoppdrettet i stor grad over. Konkurser og store økonomiske tap var en realitet.
Avlsprogrammet i statlig regi og ett i privat regi fortsatte imidlertid. Betydelig biologisk fremgang i avlsarbeidene kombinert med stor vekst i markedsprisene for torsk, gjorde at interessen for på ny å utvikle en oppdrettsnæring basert på torsk vokste fram. Flere kommersielle aktører satser, og i perioden 2020-2023 er det satt ut mange millioner yngel. Ved utgangen av 2023 hadde fem selskaper oppdrettstorsk i sjøanlegg, og det er en sterk økning i slaktet mengde.
Tall for Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert rundt 9 000 tonn oppdrettstorsk i 2023 (sløyd vekt Eksporten av oppdrettslaks var langt over 1 million tonn.
Hva er utfordringene?
Utvikling av en oppdrettsnæring basert på torsk innebærer mange utfordringer. Det er fortsatt biologiske utfordringer i selve produksjonen. Samtidig diskuteres mulige negative virkninger for de ville kysttorskbestandene ved gyting og rømming
Påvirkning av ville kysttorskbestander
Oppdrettstorsk som blir kjønnsmoden før den slaktes, kan gyte i merdene. Befruktede egg fra oppdrettstorsk vil unnslippe merdene og kan overleve til kjønnsmoden torsk som igjen vil bidra til gyting på gytefeltene. Gener fra oppdrettstorsken vil derfor enkelt kunne spres uten at oppdrettstorsken faktisk rømmer fra merdene.
Det er vist at torsk med opphav fra gyting i merd gyter med hverandre, men det er ikke påvist med statistisk sikkerhet at torsk fra merd har gytt med villtorsk. Studier har imidlertid vist at det er sannsynlig at gyting kan skje mellom vill- og oppdrettstorsk. Et tidligere prosjekt med genetisk merket torsk viste at rømt oppdrettstorsk ble funnet igjen på gytefeltene i gytetiden, og avkom av disse fiskene er observert i oppvekstområdene for yngelen.
Påvirkning av havmiljø og biologisk mangfold
Torskeoppdrett vil i utgangspunktet påvirke havmiljøet på samme måte som lakseoppdrett. Kunnskap om natur og leveområder i sjøen er derfor viktig for en god og helhetlig forvalting.
Tilgang til areal, sameksistens med andre næringer og bevaring av natur
Foreløpig er det godkjent 28 lokaliteter og 14 av disse er i drift. Til sammenligning er antall lokaliteter for laks ca. 1000. De planene som torskeoppdretterne har for vekst, tilsier en mangedobling av arealbehovet. Det er kommunene som i sine kystsoneplaner, setter av områder til torskeoppdrett på samme måte som areal settes av til andre aktiviteter. Selve beslutningen om å gi en tillatelse treffes av fylkeskommunen.
En stadig større interesse for å båndlegge arealer i sjøen til ulike aktiviteter har gjort at det kan være krevende for den nye torskeoppdrettsnæringen å få tilgang til nye arealer/lokaliteter. Samtidig ser det ut til at konfliktene opp mot andre interesser i kystsonen kan bli vel så store som de vi har sett og ser for lakseoppdrett. Det vil også kunne være interessemotsetninger mellom lakseoppdrettsnæringen og torskeoppdrettsnæringen fordi de vil kunne konkurrere om de samme lokalitetene.
Sametinget anbefaler at samiske hensyn må innarbeides i akvakulturlovginingen, at det utarbeides retningslinjer for hvordan s samisk kunnskap skal innarbeides og at det kan være særlige rettigheter til fiske som må hensyntas når det er konflikt mellom konkurrerende typer bruk.
I Blått kompass vil vi diskutere hva som taler for en sterkere utvikling av torskeoppdrett og hvordan denne næringen kan vokse i lys av andre havnæringer som påvirker en miljømessig bærekraftig bruk av kyst- og havområdene, samt forsvarlig arealbruk og sameksistens.