Gullgruve eller fallgruve? Havbunnsmineraler

Mineraler som litium og kobolt, brukes i mange teknologikrevende produkter, blant annet el-biler, PCer, mobiltelefoner, solceller og havvindteknologi. I dag utvinnes mineraler på land, hovedsakelig i Kina. Russland er en annen stor mineralprodusent. I “kappløpet” for å gjennomføre det grønne skiftet vokser etterspørselen etter kritiske mineraler. Hvor skal vi hente dem fra? I januar 2024 vedtok Stortinget at det åpnes for mineralvirksomhet på norsk sokkel. En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område, ikke til å utvinne. Denne beslutningen gjør Norge til et av de første landene i verden som åpner for utvinning av havbunnsmineraler.

I konsekvensutredningen påpekte flere høringsinstanser, inkludert sentrale fagetater innen miljø og havforvaltning, stor mangel på kunnskap om natur- og miljøforholdene i utredningsområdet og understreket behovet for mer kartlegging. Frankrike, Tyskland, Spania, Chile og flere Stillehavsland har bedt om et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler basert på dette argumentet. Det er også lagt fram et ønske at EU om det samme. Energidepartementet vil starte prosessen med å utlyse områder for søknader og tildeling av utvinningstillatelser i 2024. Utvinning skal kun tillates dersom kunnskap viser at det kan gjøres bærekraftig og forsvarlig, etter at regjeringen har lagt frem et oppdatert kunnskapsgrunnlag om miljøet på dyphavene. Men hvordan kan kunnskapsgrunnlaget bli godt nok?

Påstander om gruvedrift på havbunnen  

Økonomiske perspektiver:

• For: Gruvedrift på havbunnen kan erstatte inntekt og arbeidsplasser når Norge utfaser oljeproduksjon

• For: Økonomisk fordel om Norge kan eksportere mineraler til andre vestlige land

• Mot: Ved styrket tilrettelegging for sirkulærøkonomi kan vi unngå et så stort behov for mineraler at vi må drive gruvevirksomhet på havbunnen. Vi kan fortsatt hente det vi trenger fra land.

Biologiske perspektiver:

• Havforskningsinstituttet, NORCE, Universitetet i Bergen, Norsk Polarinstituttet, og Miljødirektoratet støtter ikke utvinning av havbunnsmineraler. Vi har ikke nok kunnskap, og vi vet ikke om det blir uopprettelige skader på marine økosystemer, tap av biologisk mangfold og forstyrrelser av sårbare habitater som korallrev som følge av fysiske inngrep i havbunnen

• Brudd på føre-var-prinsippet, manglende hensyn til sårbare økosystemer, og risikoen for uopprettelig skade på havmiljøet

• Norge har verdens beste havforvaltning. Derfor har vi de beste forutsetningene til å utvinne med hensyn til klima og miljø

Teknologiske perspektiver:

• Bruk av havbunnsteknologi utviklet av oljebransjen

• Vedvarende sterk leverandørindustri

Geopolitiske perspektiver:

• Norge og Vesten må gjøre seg mindre avhengige av import av kritiske, ikke-fornybare naturressurser

• Økt interesse for havbunnsmineralutvinning kan forsterke eksisterende geopolitiske spenninger og konflikter i regioner med allerede eksisterende rivaliseringer om territorielle grenser og ressursrettigheter

• Ved å åpne for utvinning av havbunnsmineraler stiller flere seg skeptisk til Norges berettigelse som leder av havpanelet

Hvorfor er havbunnsmineraler tema på Blått kompass 2024?

Åpning for gruvedrift på havbunnen er en kontroversiell beslutning innen havpolitikk, som berører blant annet miljøvern, økonomisk utvikling, juridiske spørsmål, og forvaltning av naturressurser. Havkonferansen Blått kompass skal være et forum for videreutvikling av bærekraftig havpolitikk. Blått kompass legger til rette for konstruktive samtaler og dialog mellom ulike aktører, inkludert næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter, med mål om å etablere felles språk og forståelse som avgjørende for ansvarlig forvaltning av havressursene.