Fra fiskestang til verdikjede - fremtiden for norsk havfisketurisme

Skrevet av:
Nikolai Enok Anfeltmo, rådgiver, Senter for hav og Arktis ved UiT
Gaute Svendsson, førsteamanuensis, Handelshøgskolen ved UiT 

Foto: unsplash

Havfisketurismen har vokst kraftig de siste årene, og med det har også debatten om næringens rolle tilspisset seg. Bekymringer om ressursuttak, kontroll og etterlevelse av regelverk står høyt på agendaen. Samtidig peker analyser utført av Senter for hav og Arktis i samarbeid med Capia AS på at havfisketurismen har et betydelig verdiskapingspotensial – særlig i lokalsamfunn der annen næringsaktivitet er begrenset.

Mangel på kunnskap hemmer god forvaltning

Senter for hav og Arktis har som visjon å bidra til bærekraftig sameksistens til havs. Dette krever et godt kunnskapsgrunnlag. Når det gjelder havfisketurismen, er dessverre mye fortsatt uklart. Vi vet for lite om det faktiske ressursuttaket, og mange lokale fiskere og andre aktører melder om økende konflikt og bekymring – spesielt i Nord-Norge.

En spørreundersøkelse blant havnæringsaktører som vi gjennomførte ved årsskiftet 2024/2025, viser tydelig at særlig i nord er det mange som opplever havfisketurismen som en utfordring. Seriøse aktører vi har vært i dialog med uttrykker også frustrasjon over manglende kontroll og tilstedeværelsen av ikke-lovlydige konkurrenter.

Fra polarisering til samarbeid

Debatten slik den foregår i dag, er lite fruktbar. Polarisering mellom næringer og aktører tar fokuset vekk fra det viktigste: hvordan vi kan oppnå bærekraftig sameksistens. I stedet for å bruke energi på konflikt, bør vi samarbeide om løsninger som gjør det mulig å utnytte havets ressurser ansvarlig – og samtidig skape verdier og arbeidsplasser.

Havfisketurismebedrifter langs kysten er ofte tett integrert med andre virksomheter som hoteller, campingplasser og restauranter. Overuttak rammer derfor ikke bare havet, men hele lokalsamfunn. Med bedre data og mer kontroll på hvem som driver hva, kunne vi utviklet målrettede reguleringstiltak som ivaretar både ressursgrunnlaget, næringslivet og sikkerhet.

Veien videre må bygges på fakta og felleskap

Det finnes ingen bærekraftig forvaltning uten god kunnskap. Dagens situasjon preges av mange ubesvarte spørsmål. Det vi foreløpig ser i vårt arbeid, er at seriøse og godt drevne havfisketurismebedrifter bidrar positivt til samfunns- og næringsutvikling langs kysten. Samtidig etterlyser både de og næringens kritikere mer kontroll, mer kunnskap og bedre regulering.

Vi tror at løsningen ligger i samarbeid: mellom myndigheter, næringsaktører og lokalsamfunn. Ved å stå sammen om å luke ut useriøse aktører og identifisere potensielle synergier med annen næringsvirksomhet, kan vi bygge et mer bærekraftig kystsamfunn. Det er mye å lære av utviklingen av denne delen av reiselivsnæringen.

Hva kan reiselivet lære av havfisketurismen?

Historien om havfisketurismen er også en historie om endringsvilje og lokal skaperkraft. I takt med at det tradisjonelle fiskeriet har endret seg, har folk i kystsamfunn i Nord-Norge funnet nye måter å bruke sine ressurser og kunnskap på. Mange har tatt utgangspunkt i fiskeritradisjonene og utviklet havfisketurisme som en attåtnæring – slik fiskerbonden i sin tid kombinerte fiske med jordbruk. Enkelte steder har aktører med erfaring fra andre land, etablert bedrifter langs norskekysten. Disse investeringene bidrar i ulik grad til lokal verdiskaping og har i noen tilfeller begrenset forankring i kystsamfunnene de opererer i.

Analysene fra Senter for hav og Arktis viser at en stor andel av aktørene i havfisketurismen er små, lokalt eide bedrifter. Dette er ikke først og fremst resultatet av politiske tiltak eller eksterne investeringer, men av lokalt initiativ og omstillingsevne. Der fisken tidligere kun var en råvare, inngår den i dag som en viktig del av en helhetlig opplevelse – et møte med natur, kultur og mennesker.

Havfisketurismen illustrerer hvordan lokale aktører har bygd opp levedyktig næringsvirksomhet basert på eksisterende ressurser. Det gir verdifulle lærdommer for hele reiselivet, som i økende grad må finne nye måter å kombinere verdiskaping, bærekraft og lokal forankring gjennom bærekraftig bruk av våre naturressurser

Bærekraftig sameksistens til havs

Det er ikke for sent. Tvert imot – dette er det rette tidspunktet for å forme en ny kurs. En kurs hvor havfisketurisme blir en robust og bærekraftig del av norsk reiseliv, som gir tilbake til kystsamfunnene, skaper arbeidsplasser og bidrar til levende lokalmiljøer. I januar offentliggjorde Fiskeridirektoratet et høringsnotat med forslag til forvaltningstiltak i turistfisket. Bransjen har særlig reagert på forslag om redusert utførselskvote og innfrysingsforbud, mens tiltak som aldersgrense og standardisert dokumentasjon har fått bred støtte.

Vi har tro på at det er mulig å kombinere bærekraft, verdiskaping og god sameksistens – men det krever at vi handler nå, med kunnskap som kompass.

På konferansen Blått Kompass 2025, som arrangeres på Havneterminalen i Tromsø den 4.–5.juni, presenterer vi for første gang estimater for verdiskapingen fra havfisketurismenæringen. Disse funnene gir et viktig grunnlag for en mer nyansert og kunnskapsbasert diskusjon om næringens fremtid og regulering.